Uke -2 og -1 strekker seg fra 15-28. februar, og markerer slutten på pilotprosjektet. Et pilotprosjekt som ikke i hele tatt ble som jeg hadde tenkt, men som har fylt en utrolig viktig funksjon – nemlig å forberede meg på hvordan hverdagen fremover kommer til å bli. I termer av temperatur tror jeg neppe en uke i Göteborg kan forberede meg på den neste, for det svinger utrolig mye. Derimot, i form av svingende vær, hvordan jeg løser matspørsmålene, hvor mye klær jeg skal bære, hvordan jeg løser vasking av klær og slikt, der begynner jeg å få svar på spørsmålene jeg har.
Uke #-2
Mens snøen kom tilbake i forrige uke, forsvant den temmelig fort igjen – men etterlot frosten. Nettene var kalde og gode, og flere morgener kunne jeg ta på meg sko med frost på, og pakke ned en hammock som fremdeles var dekket av frost når jeg pakket den opp senere for å henge den til tørk. Når jeg vet natten blir stjerneklar så setter jeg ikke opp tarpen, noe som betyr at det blir kaldere for meg. Mer vind, mer frost – men også stjerneklar himmel og deilig søvn. Hvordan løser vi da kuldeproblemet på de kaldeste nettene? Jo, jeg pakker inn en sovepose i en annen sovepose, legger meg inn i begge to, og snørper sammen soveposen slik at bare øynene og nesa synes. Fremdeles har jeg det knallbra, det er ikke så kaldt at jeg får frostskader i ansiktet – for å oppleve det må jeg nok lengre nord.
Jeg har laga frokost oftere enn før, fått ny mobil (en CAT S40 som har både bedre kamera og bedre overlevelsemulighet enn min forrige telefon), og tatt bedre bilder enn før. Alt i alt en deilig uke, og jeg sov fem netter i hammocken og to netter hos venner.
Uke #-1
Første uka, ironisk nok, som jeg sov hver eneste natt i hammocken. Det i seg selv er ikke et mål – da jeg gjerne overnatter hos venner – men uansett fint at jeg siste uka før prosjektet faktisk kommer i gang holder meg utendørs. Skal vi kalle det en symbolsk markering? Nei? Ok, da kaller vi det ingenting da.
Å sovne i måneskinn og våkne av at solen stikker deg i øynene, samtidig som temperaturen river deg litt i ansiktet, er en opplevelse jeg tror alt for mange romantiserer som noe umulig (pga temperaturen) og ikke forstår hvor enkelt det egentlig er å gjøre, og hvor lite det er som kreves for at det skal bli en komplett suksess. Step 1 – gå ut. Step 3 – nytelse. Så enkelt. Er du redd for å bli kald – bruk to soveposer. Er du redd for å bli våt? Sjekk værmeldingen Er du redd for at det skal være så digg at du aldri vil flytte inn igjen? Tenk deg om to ganger. Har du ikke lyst, men bare syntes det er kult at andre gjør det? Les blogger.
Selv om jeg elsker hengekøya mi, er det ironiske at en hengekøye UTEN myggnetting er langt bedre på vinteren enn den jeg har, da mye frost og kondens samler seg i nettingen. Visst, det beskytter nok litt mot kulda, men ikke nok til å rettferdiggjøre blokkert utsikt til stjernehimmelen.
Det finnes ikke så mye mer å si egentlig. Slenger på litt bilder fra begge ukene, og håper noen leser og titter. Vi høres!
