De første fire ukene av mitt liv i telt har gått, og jeg møtte umiddelbart på en skrivesperre som jeg håper dra meg ut av kjapt. Det har vært fire uker med både fantastiske opplevelser, men også mye ensomhet – og det er hva jeg ønsker å skrive om i dag. Om du som leser følger min Instagram (@Mylifeinatent) kan du lett få inntrykk av at det er ren idyll. Det er det naturligvis ikke, og jeg kommer tilbake til det på slutten. Først litt mer om det artige som har skjedd:

Uke #1: Mine «two seconds of fame» kom da jeg ble igjenkjent av en venns venn. Selv om min Instagram-konto ikke imponerer spesielt mye i størrelse, har jeg spredt den litt på lokale facebook-grupper i Göteborg. Jeg er på quiz med kompiser en kveld, og et par venner av mine venner dukker opp. Da vi etter quizen går for å spise litt mat sammen, og jeg drar med meg ryggsekker og slikt, sier plutselig en av disse menneskene «Är du han som bor i tält? Och har en sånn instagram?» Litt sjenert svarer jeg naturligvis bekreftende, hvorpå jeg så blir fortalt at mitt lille eventyr har dukket opp i en klasse hun deltok i der de snakket om miljø, og diskuterte mer miljøvennlige måter å leve på.

Uke #2: Frem til nå har jeg stort sett holdt meg i samme område. Studiene har pågått som vanlig, så det har ikke vært stort behov for å flytte så veldig mye rundt. Denne uka begynte med simuleringsøvelser i en helt annen del av byen, noe som førte meg lengre bort fra sentrum. For første gang fikk jeg oppleve fleksibiliteten i det å bo teltbasert, da jeg ganske enkelt flyttet nærmere der jeg skulle være dagen etter. To netter bodde jeg ved Härlanda Tjärn som ligger veldig nært Östra Sjukhus der våre øvelser foregikk. Det var utrolig praktisk. Mens jeg var der fikk jeg også gleden av å oppleve det som kan se ut til å bli sesongens siste snøfall.

Uka ble avslutta med at jeg og en god venn forsøkte å gå det som heter «Vildmarksleden» i Göteborg, en 42 kilometer lang vandringssti. Optimismen ble redusert av et snølag på store deler av stien som halverte marsjhastigheten og som resulterte i at turen i sin helhet ble på rett rundt 21 kilometer, men det var en utrolig fin tur sammen. At stien ikke var så «vild» som navnet tilsa ble kilde til litt god latter mens  vi laget mat på feltkjøkken og brant bål hele kvelden. Alt i alt et veldig fint mikroeventyr der vi begge fikk testet nytt utstyr, og hvor jeg ikke fikk testet ut nytt kjøkken fordi det ikke funket som det skulle.

Uke #3: Våren begynte i uke 2, og fortsetter i uke 3. Har funet ut hvordan jeg konverterer min hengekøye fra «innendørs» (altså ligge innenfor myggnettet) til «utendørs», og nøyt en lengre formiddag liggende på den i sola. Fikk også i gang kjøkkenet, et multifuelkjøkken fra Optimus, som tar mer plass men som gjør at jeg ikke trenger å bruke gass solgt på aluminiumsflasker som ikke kan gjenbrukes.

Uke #4: Som sykepleierstudent har vi hver termin praksis. Jeg har den store og fantastiske gleden av å ha praksis i skjærgården i Gøteborg, og atter en gang har jeg flyttet nærmere der jeg skal tilbringe neste dag. Styrsö er altså mitt nye hjem, der jeg har tilbrakt flere netter direkte på skjærgårdsfjellene under stjernene, der jeg har fått se solen synke ned i havet, og våkne av at solen stiger opp i horisonten bak meg morgenen etter. Soveposen dekket av dugg og kondens, fuglene som kvitrer – det er bokstavelig talt som tatt fra en romantisk film.

Ensomheten som allikevel senker seg over meg er jeg nødt å skrive om. For selv om mye er bra, og selv om jeg nyter å leve så nær naturen, så er det et faktum ved å bo slik jeg gjør som unektelig gjør seg mer og mer synlig. På godt, og på vondt, får jeg oppleve det å være ensom langt tydligere hver dag. Der jeg, om jeg hadde hatt en leilighet hadde kunnet sette på en film, pille meg i nesa og ta lange dusjer, nå ikke har samme distraksjonsmuligheter og faktisk må kjenne etter. Og følelsen er langt sterkere enn jeg kanskje forventet.

Hva ensomhet betyr er det derimot vanskelig å si noe fornuftig om. At jeg har gått gjennom et samlivsbrudd, og samtidig flyttet fra et kollektiv og ut i telt, har forandret mitt liv drastisk. Naturligvis kan jeg ikke besøke mine venner hele tiden, i blant også over flere dager i strekk, og det er disse tidene hvor følelsen kommer frem mest. Derimot er det ikke mine venners fravær som er årsaken til ensomheten, men en intern følelse som jeg må kjenne på ordentlig, og som min livsstil nå – mer enn noensinne – tvinger meg til å kjenne på.

Det blir min oppgave å kjenne etter på denne ordentlig framover. Ønsk meg gjerne lykke til.

Uke -2 og -1 strekker seg fra 15-28. februar, og markerer slutten på pilotprosjektet. Et pilotprosjekt som ikke i hele tatt ble som jeg hadde tenkt, men som har fylt en utrolig viktig funksjon – nemlig å forberede meg på hvordan hverdagen fremover kommer til å bli. I termer av temperatur tror jeg neppe en uke i Göteborg kan forberede meg på den neste, for det svinger utrolig mye. Derimot, i form av svingende vær, hvordan jeg løser matspørsmålene, hvor mye klær jeg skal bære, hvordan jeg løser vasking av klær og slikt, der begynner jeg å få svar på spørsmålene jeg har.

Uke #-2
Mens snøen kom tilbake i forrige uke, forsvant den temmelig fort igjen – men etterlot frosten. Nettene var kalde og gode, og flere morgener kunne jeg ta på meg sko med frost på, og pakke ned en hammock som fremdeles var dekket av frost når jeg pakket den opp senere for å henge den til tørk. Når jeg vet natten blir stjerneklar så setter jeg ikke opp tarpen, noe som betyr at det blir kaldere for meg. Mer vind, mer frost – men også stjerneklar himmel og deilig søvn. Hvordan løser vi da kuldeproblemet på de kaldeste nettene? Jo, jeg pakker inn en sovepose i en annen sovepose, legger meg inn i begge to, og snørper sammen soveposen slik at bare øynene og nesa synes. Fremdeles har jeg det knallbra, det er ikke så kaldt at jeg får frostskader i ansiktet – for å oppleve det må jeg nok lengre nord.

Jeg har laga frokost oftere enn før, fått ny mobil (en CAT S40 som har både bedre kamera og bedre overlevelsemulighet enn min forrige telefon), og tatt bedre bilder enn før. Alt i alt en deilig uke, og jeg sov fem netter i hammocken og to netter hos venner.

Uke #-1
Første uka, ironisk nok, som jeg sov hver eneste natt i hammocken. Det i seg selv er ikke et mål – da jeg gjerne overnatter hos venner – men uansett fint at jeg siste uka før prosjektet faktisk kommer i gang holder meg utendørs. Skal vi kalle det en symbolsk markering? Nei? Ok, da kaller vi det ingenting da.

Å sovne i måneskinn og våkne av at solen stikker deg i øynene, samtidig som temperaturen river deg litt i ansiktet, er en opplevelse jeg tror alt for mange romantiserer som noe umulig (pga temperaturen) og ikke forstår hvor enkelt det egentlig er å gjøre, og hvor lite det er som kreves for at det skal bli en komplett suksess. Step 1 – gå ut. Step 3 – nytelse. Så enkelt. Er du redd for å bli kald – bruk to soveposer. Er du redd for å bli våt? Sjekk værmeldingen Er du redd for at det skal være så digg at du aldri vil flytte inn igjen? Tenk deg om to ganger. Har du ikke lyst, men bare syntes det er kult at andre gjør det? Les blogger.

Selv om jeg elsker hengekøya mi, er det ironiske at en hengekøye UTEN myggnetting er langt bedre på vinteren enn den jeg har, da mye frost og kondens samler seg i nettingen. Visst, det beskytter nok litt mot kulda, men ikke nok til å rettferdiggjøre blokkert utsikt til stjernehimmelen.

Det finnes ikke så mye mer å si egentlig. Slenger på litt bilder fra begge ukene, og håper noen leser og titter. Vi høres!

Uke #-4
Denne uka begynte veldig hardt, da jeg klarte å bli syk helt i slutten av uke #-5, så når natt til mandag nærmet seg hadde jeg begynt å få feber, vondt i halsen og var generelt veldig tom for energi. Jeg bestemte meg temmelig udramatisk for å ta et par netter innendørs denne uka for å gi kroppen så gode forutsetninger som mulig for å slippe unna langvarig sykdom. Det fungerte, og var veldig bra – men det ble da bare 3 netter utendørs denne uka.

Klarte å dumme meg ut litt også, bare for å gjøre alt litt mer interessant. Skulle løpe rundt teltet, og klarte å snuble i en av trådene til teltduken, og rev opp litt av hjørnet. Dette har jeg i etterkant sydd sammen, og håper det holder seg. Slutten av uka kom jeg i gang igjen.

Uke #-3
En uke som begynte i en halvmyr da jeg midt i søndagkveldens mulm og mørke bestemte meg for å leite fram nye steder å henge opp hammocken. Jeg var sikker på at jeg hadde gått langt bort fra stiene og lagt meg, da jeg på morgenen våknet av hunder og løpere og innså at stien jeg trodde jeg hadde gått bort fra hadde gjort en sving og fulgt meg parallellt. Det var en bløt og kjedelig plass, og jeg lærte atter igjen at det ikke er i mørket man skal lete nye steder å henge – men dagtid.

Ellers kom både varmere vintersko, undertøy og vinter denne uka – en kombinasjon som passet meg veldig bra. Å legge seg med bar mark, og våkne av at snøen lander på teltduken og dekker bakken rundt seg er en helt fantastisk opplevelse – spesielt om en har varmen i behold. I hele tatt har uke -3 vært en utrolig deilig uke, og jeg tilbrakte 6 netter utendørs og sov over hos en kompis én natt.

Så da er jeg allerede oppe i 17 teltnetter, og nå er det bare to uker igjen til Mars og starten av det faktiske prosjektet – og den beste lærdommen så langt er at jeg IKKE angrer. Ikke et sekund. Selv når det er kaldt, nyter jeg det. Selv når det er bløtt, koser jeg meg. Selv når jeg er ensom og sulten, vil jeg bare fortsette. Og søndag isbada jeg igjen.

Jeg har det bra!

Det som begynte som et hvitt paradis har hatt en gradvis overgang via sølete slaps til tørr grunn. Jeg har på litt over en uke fått gleden av å være både tørr, fuktig, kald og varm. Jeg har våknet til lyden av snøfnugg på teltduken, og det fantastiske «swooshet» når det blir for tungt for å henge fast. Jeg har både lagt meg til og våknet til lyden av regndråper som slår mot duken og påminner meg om at jeg i dag må pakke ned litt raskere for å unngå å bli bløt, og om at jeg i dag bør finne et sted å henge opp hengekøya så den får tørke. Nysgjerrige mennesker har stilt meg alle slags spørsmål, mens mindre nysgjerrige og mer kritiske har forsøkt å få meg til å innse at jeg like greit burde søke leiligheter igjen. Med andre ord – det har vært en uke full av nyanser!

Den første uka av pilotprosjektet er snart over, og da jeg sov første natt ute før denne uka faktisk begynte har jeg 8 netter i hammocken til nå. Hva har jeg lært meg denne første uka? Hele poenget med denne startfasen er å teste, leke og leve en livsstil som på «alvor» starter i mars. På denne måten kan jeg finne ut hva jeg trenger, hva jeg ikke trenger, hva jeg liker og ikke liker, og hva jeg ønsker. Jeg vet definitivt at jeg trenger en større gryte, en bedre gassbrenner (har en mikrobrenner fra Kovea nå), og en ordentlig sovepose så jeg slipper å dra rundt på to stykker. Jeg har lært meg at hammocken fra HennessyHammock tar mer plass enn jeg tenkte ettersom den med vinterisoleringen blir mye større, og at jeg burde skaffe meg en komprimeringspose til den.

Jeg har laget mat et par ganger, og har innsett at det er matspørsmålet som nok er det mest utfordrende. Skal jeg dra meg ut i skogen og tilberede 3 måltider per dag krever det temmelig mye logistikk, for ikke å nevne at jeg må bære temmelig mye mat. Skal jeg lage kveldsmat og lunch til dagen etter (uten å spise brød med pålegg hver dag) krever det større gryte og matboks, og mer tid hver kveld. HER er min største utfordring så langt. Tips mottas med takk.

Bilder fra første uka:

Enlarge

I midten av januar flytter jeg ut i telt i Gøteborg, der jeg bor og studerer til sykepleier. Pilotprosjektet varer til 1. mars, når det som forhåpentligvis blir et helt år sammenhengende i telt starter. Nå pågår forberedelsesfasen, nå pågår planleggingsfasen.  Vil du være med på denne reisen, så heng på!

Mitt navn er Samuel, og jeg er en sykepleierstudent som bor og studerer i Gøteborg. Jeg er over middels miljøengasjert, og en stor del av grunnen til at jeg ønsker å gjøre dette er for å se om det er mulig å med veldig enkle og miljøvennlige valg dra seg litt unna et samfunn hvor man skal eie mye og leve komplisert. Å redusere sin livsstandard til det man kan bære med seg i en ryggsekk, og sitt interiør til det som passer innenfor teltets fire vegger, er for meg en svært passende utfordring.

Galdhøpiggen, 2012

Tidligere campingerfaring: I tillegg til at jeg har tilbrakt mange netter i telt i min oppvekst har jeg rundt regnet 40 teltdøgn i Kirkenes fra min tid i førstegangstjenesten, både høst og vinter. Jeg har sovet i telt i Norge, Danmark, Russland, Mongolia, Laos, Nepal og Tanzania – men aldri utfordret meg på denne måten før. Jeg tar ikke lett på utfordringen som står foran meg, og selv med tidligere erfaring så vet jeg at jeg kommer til å møte på problemer og vanskeligheter.

Jeg vandret 21 døgn i Nepals Himalaya, padlet ned en ukjent elv i Laos i 13 døgn og tilbrakte nettene langs vannet i telt, og har sovet i telt på Olkhon-øyen på Russlands Baikalsjøen. Jeg har også tidligere gjennomført prosjekter av typen «Oct-Out – the October Opt-Out» som gikk ut på å leve en måned uten å bruke en eneste krone.

Jeg elsker å eksperimentere med mitt liv, og jeg elsker å utfordre meg selv. Dette blir en helt ny dimensjon av utfordringer.