Mitt navn er Samuel, jeg er sykepleierstudent, og jeg bor og studerer i Gøteborg. Jeg er langt over middels miljøengasjert, og en stor del av grunnen til at jeg ønsker å gjøre dette prosjektet er for å se om det er mulig å med en veldig enkel og miljøvennlig livsstil være med og forårsake og inspirere til forandringer. Å redusere sin livsstandard til det man kan bære med seg i en ryggsekk, og sitt interiør til det som passer innenfor teltets fire vegger, er for meg en svært passende utfordring.

Skulle jeg kategorisere meg selv skulle jeg si at jeg er veganer, feminist, ateist og realist. Min tiltrekning til naturen har jeg hatt med meg hele mitt liv. Jeg har alltid bygget hytter og søkt meg ut i naturen, jeg har alltid elsket å sove i telt – og jeg har alltid vært ukomfortabel med å eie mange ting. Jeg har alltid vært lykkeligst når tilværelsen har vært så enkel som mulig, og eiendelene tilsvarende så få som mulig.

Reiseerfaring

Høsten 2010 begynte jeg en reise som til slutt varte i 15 måneder, hvor det eneste jeg hadde var min ryggsekk og dens innehold. Et viktig mål for meg på denne reisen var å holde meg på bakken, både av miljøhensyn og fordi jeg ønsket å treffe menneskene som fantes ‘underveis’. Jeg reiste derfor landeveien fra Norge via Sverige og Estland til Russland, hvor jeg fikk gleden av å tilbringe flere netter i telt på Olkhon-øya som ligger på Bajkalsjøen. Jeg forlot Russland via Mongolia til Kina, før turen gikk ned til Laos. Her kjøpte jeg og en annen en gammel trebåt og padlet ned elven Nam Ou i 13 dager og tilbrakte de fleste nettene på en strand langs elvebredden i et telt, og hvor enkel, men utmerket mat ble tilberedt over levende flammer.

Turen gikk videre til Vietnam hvor motorsykler ble vårt hovedtransportmiddel i tre måneder på veien gjennom Vietnam, Kambodsja og Laos – før vi returnerte til Vietnam igjen. Når målet så ble Nepal, og eneste vei dit for meg var en nesten 10 000 km lang reise med tog og buss gjennom Kina, Pakistan og India, var det ikke så mye annet enn å forberede seg på lange timer på toget. Endelig fremme i Nepal vandret vi i 21 dager og netter i Himalaya, vi lagde mat på primus, vandret i timesvis hver dag og sov mye i telt. Reisen endte i India som ble det siste landet på dette eventyret.

Telterfaring

I tillegg til at jeg har tilbrakt mange netter i telt gjennom oppveksten har jeg rundt regnet 40 teltdøgn i Kirkenes fra min tid i førstegangstjenesten, både høst og vinter. Jeg har sovet i telt i Norge, Danmark, Russland, Mongolia, Laos, Nepal og Tanzania – men aldri utfordret meg på denne måten før. Jeg tar ikke lett på utfordringen som står foran meg, og selv med tidligere erfaring så vet jeg at jeg kommer til å møte på både uforutsette problemer og andre vanskeligheter. Turen har kommet til Sverige. Jeg er klar for å utfordres.

Tidligere prosjekter

Mitt første langvarige prosjekt var bloggen Confusicus, som jeg aktivt skrev på fra 2008-2010, og som resulterte i nærmere 150 blogginnlegg og i lesende stund har blitt besøkt over 170 000 ganger. Det var oftest lengre tekster med mer eller iblant mindre seriøst innhold. Tre selvutvalgte tekster som reflekterte mine tanker da de ble skrevet har du her:

• 2009: Jeg forteller om mobbingen
• 2009: Tenk om
• 2015: Om att möta en förtryckt nation

I november 2014 opprettet jeg diskusjonsgruppen Veganpreik på Facebook med en visjon om å rette søkelyset på faktabasert og vitenskapelig støttet informasjon om veganisme. Det fantes allerede ulike veganinnrettede grupper, men denne veldig klare og strenge linjen var ikke da representert. Det finnes store mengder gode og saklige argumenter for å følge denne livsstilen, og ettersom jeg selv var på vei mot et slikt livsstilsvalg nettopp fordi jeg intellektuelt hadde blitt overbevist om nødvendigheten for et slikt valg, opplevde jeg det som viktig å tilrettelegge for at denne kunnskapen finnes tilgjengelig. Jeg er fremdeles administrator for denne gruppen, som i dag har over 2225 medlemmer og er Norges største veganismerelaterte diskusjonsgruppe på Facebook.

Oct-Out, the October Opt-Out ble gjennomført i oktober 2014, og dette var en veldig ambisiøs satsning. Jeg bestemte meg for personlig å gjennomføre et prosjekt hvor jeg gikk én måned uten å bruke en eneste krone, og fikk en fiffig idè om at dette kunne gjøres av flere. Jeg lagde en veldig provisorisk nettside her, mens det meste av kruttet la jeg på å invitere til og markedsføre et Facebook-arrangement hvor det til slutt var 120 personer som oppgav at de deltok i prosjektet. Ettersom det å be noen slutte å bruke penger i en hel måned er veldig ambisiøst, var jeg veldig fornøyd med en slik deltakelse. Som det er med Facebook er det naturligvis umulig å måle hvor mange som faktisk deltok, men jeg har hørt fra mennesker i både Norge, Sverige, USA og Canada som gjennomførte og ble inspirert av prosjektet. Personlig har jeg sjeldent opplevd en slik mental frihet som å gå gjennom de største handlegatene i Gøteborg uten å ha oppleve seg fristet (og heller ikke ha mulighet) til å legge igjen en eneste krone der. Plutselig ble det som ellers er en slagmark for økonomiske alternativer til en frisone hvor jeg bare skulle oppleve øyeblikket.

Nå har turen kommet til «Mitt liv i telt». Håper det kan bli et interessant prosjekt å følge.

Slik har jeg sett ut: